LÆRERTRADISJON

Uten den åndelige næringen og veiledningen som oppnås gjennom kontakt med en autentisk åndelig lærer er det så å si umulig å frigjøre seg fra ens egne mønstre og lag av indre anspenthet. Uten slik kontakt er det svært vanskelig å fordype seg i Selvets tilstedeværelse.

En autentisk åndelig lærer er en som er dypt forankret i denne tilstedeværelsen. Han eller hun er velsignet som lærer av sin lærer (ikke selvutnevnt), og er i stand til å påvirke og veilede andre i en åndelig vekstprosess. En autentisk åndelig lærer gjør oss bevisst på den dypeste skapende kraften i vårt indre og støtter oss etter hvert som denne kraften utfolder seg i livet vårt. Læreren representerer dynamisk stillhet. Han eller hun er som et punkt i rommet mellom en selv og det guddommelige, som en portåpning til det uendelige. Ved å holde kontinuerlig fokus på dette smelter alt som ikke er vesentlig og blir til energiflyt og åndsnærværelse. Med en autentisk lærers helhjertede mottagelse, støtte og veiledning kan en frigjøre seg fra egen usikkerhet, selvforkastelse, skyldsfølelse, forsvarsholdninger og andre negative mønstre. Gjennom kontakt med en slik lærer kan en oppleve ubetinget glede. En kan bli rolig og sentrert nok til å eksistere i en enkel indre tilstand preget av åndsnærvær.

Bhagavan Nityananda

Nityananda Institute er oppkalt etter en velkjent indisk yogi og hellig mann, Bhagavan Nityananda. Nityananda, som betyr "uendelighetens fryd" levde i den sydvestlige delen av India fra rundt århundreskiftet til 1961. Detaljer om hans barndom og ungdomsår er vanskelige å bekrefte, men fra 1920-årene frem til hans bortgang i 1961 var Nityananda omgitt av et større og større antall disipler og hengivne mennesker som kom for å motta hans darshan (kontakt for åndelig utvikling). Innen 1930 var han etablert i Ganeshpuri i nærheten av Bombay, og en aktiv ashram (samfunn for åndelig praksis) oppsto rundt ham.

I denne ashramen kom Nityananda til daglig inn i et lite rom som kun var belyst av et par nakne lyspærer. Han satt der i stillhet med åpne øyne, fordypet i Selvet. Fordi det i India er vanlig å oppfatte det å kunne feste øynene på en åndelig lærer som en stor og viktig velsignelse, kom folk langveisfra for å se ham. Nityananda satt i stillhet og etablerte kontakt med hver person som kom til ham. Kontaktens dybde og intensitet varierte basert på hver enkelt persons kapasitet til å åpne seg og holde på den.

Nityananda var velkjent i Maharashastra og Karnataka og er fortsatt betraktet som en stor hellig person i disse områdene. Nityanandas lære er utrolig enkel og dypsindig. I likhet med vismenn fra mange tradisjoner sa han at enhver som overgir sitt individuelle liv til det universelle er en opplyst, frigjort person. Å realisere det universelle i ens individuelle bevissthet er målet med åndelig praksis (sadhana). Det er vanskelig å forklare Nityanandas storhet for vestlige mennesker fordi hans største prestasjoner var interne. Han snakket aldri om noen identifikasjon med en spesifikk åndelig praksis eller tradisjon. Han snakket faktisk svært sjelden. De tusener av mennesker som kom til ham gjorde det fordi de på tilsynelatende mirakuløst vis opplevde det guddommelige i menneskelig form. En slik hellig person kalles for en avadhut. En avadhut er tidløs og uendelig, en åpen luke til universell bevissthet. En avadhut omfatter alle åndelige lærere som har eksistert før ham og alle som kommer etter.

Swami Rudrananda (Rudi)

Swami Rudrananda (Rudi) var født i Brooklyn, New York og arbeidet aktivt i sine ungdomsår med åndelig utvikling. Rudi var ved et veiskille i livet sitt da han var på reise i India, 30 år gammel. En bekjent tok ham med til Nityanandas ashram i Ganeshpuri. Rudi har skrevet om dette møtet: "Mitt første møte, i India i 1958, med den hellige mannen Bhagavan Nityananda, var av en slik dybde at det helt forandret retningen på livet mitt". Rudi fortsatte som Nityanandas elev frem til Nityanandas mahasamadhi (bevisst overgivelse av den fysiske kroppen til det universelle) i 1961. Deretter reiste han regelmessig til Ganeshpuri for å besøke Nityanandas gravsted, og for å studere med Swami Muktananda (1908 -1982). I 1966 innviet Muktananda Rudi som swami i Saraswati ordenen, og ga ham navnet Rudrananda, som betyr Rudras fryd (Rudra er en tidlig manifestasjon av hinduguden Shiva). Rudi var en av de første i Vesten som ble anerkjent som swami. Da han kom tilbake til USA etablerte han en rekke ashramer i USA og Europa.

Rudi introduserte mange amerikanere til Østens åndelige tradisjoner og kulturer. Han hadde dyp respekt og sans for disse tradisjonene og så et behov for å presentere dem på en måte som vestlige mennesker kunne forstå. Selv om han var anerkjent som swami i India etter mange års praksis og studie var han ikke særlig opptatt av ytre kulturformer. Han la vekt på tradisjonenes vesentlige innhold. Rudi oppfattet kunst og kultur med røtter i Østens åndelige tradisjoner som noe universelt, som en sannhet som overskrider alle kulturelle grenser. Med dette i sikte var Rudis lære fokusert på det essensielle. Han overførte en dypsindig forståelse av det universelle til andre i sin helt unike stil.

Grunnlaget for Rudis lære var basert på hans dype personlige ønske om å oppnå åndelig vekst. Han snakket ofte med sine elever om viktigheten av et slikt ønske. Han beskrev hvordan et dypt ønske om åndelig vekst kan føre til en dyp og intens følelse som igjen, etter hvert som den modner, utvikler seg til en dyp kjærlighet til Gud og til livet. Rudi lærte oss at for å oppnå åndelig vekst må vi leve og arbeide i denne verden i en indre tilstand preget av betingelsesløs hengivelse til det åndelige.

Rudi gikk bort i 1973. Før han døde utpekte han Swami Chetanananda som sin etterfølger. Swamiji etablerte Nityananda Institute og Rudrananda Ashram for å videreutvikle Rudis arbeid.

Swami Chetanananda

Swami Chetanananda er abbed og åndelig leder av Nityananda Institute. Han vokste opp i Indiana, USA og studerte ved Indiana University. I 1971 ga en bekjent ham et bilde av Rudi og foreslo at han burde reise til New York for å møte ham. Swamiji har beskrevet dette møtet: "Da jeg kom inn I forretningen hans så jeg på ham og følte som om hjertet mitt ble knust i tusen biter. Fra det øyeblikket har jeg aldri hatt noen som helst tvil mht kraften i den opplevelsen jeg fikk tilgang til."

Siden hans første møte med Rudi i 1971 har Swami Chetanananda bidratt til et rikere liv for tusenvis av mennesker. Før han gikk bort i 1973 ga Rudi Swamiji som oppgave å fortsette hans arbeid og ta over ledelsen av ashramene han hadde etablert. Swamiji formaliserte sin helhjertede fokus på åndelig vekst ved å bli innviet som mester av Swami Muktananda i 1978. Han tok navnet Chetanananda, som betyr den rene bevissthetens fryd.

Swamiji har reist og studert mye i India i løpet av årene siden Rudis bortgang. Han har satt sammen en syntese av Nityanandas og Rudis lære, og han bruker et enkelt språk for å utrykke sin visdom om indre arbeid og åndelig vekst. Språket og praksisen han bruker til å veilede sine elever er tilpasset hver elevs individuelle behov. I tillegg er han en anerkjent trikayoga- og kashmir shaivisme-autoritet. Han er kjent med de fleste av Østens eldgamle åndelige tekster og gjør yoga-visdommen tilgjengelig for moderne elever. Han formidler et budskap som er dypsindig og enkelt: livet er ikke annet enn en manifestasjon av det guddommelige, og dette guddommelige ligger inne i alle mennesker.

Som et levende eksempel på trikayoga-læren er han en inspirasjon, ressurs og veileder for tusener av mennesker. Swami Chetanananda er innstilt på å fremme en oppvekking av og fordypning i Selvets skapende kraft i alle sine elever.